Fordypning: Den gode samtalen

Vi har alle opplevd samtaler der vi føler at vi har blitt sett, og at de som hører på oss, er oppriktig interessert i det vi sier. Hva er det som gjør at disse samtalene blir gode samtaler, samtaler vi setter pris på og husker?

De lederne som jeg husker best, er de lederne som tok seg tid til å høre på meg. Det var nok ikke de mest spennende samtalene for lederne, men de betydde mye for meg. Jeg følte meg sett og hørt. Lederen ønsket å bruke tid på meg, han møtte blikkene mine og han stilte spørsmål til det jeg fortalte. Det ble bygget en gjensidig tillit mellom oss, som gav grunnlag for en god samtale.

Gjennom at lederen investerte noe av sin tid på meg, skapte han et grunnlag for tillit. I en gruppe handler det ofte om det samme. Hva er det som skaper tillit i en gruppe? Hvordan kan vi få alle til å føle seg trygge, og er det mulig?  Når vi som ledere møter deltagere, uansett hvilken sammenheng det er i, har vi et ansvar for å vise dem respekt og at vi tar dem på alvor i de samtalene vi har med dem. Budskapet vi ønsker å formidle kan være viktig, men det er ikke alltid ordene betyr like mye for mottakeren, eller når fram i det hele tatt.

Her følger noen spørsmål som kanskje kan hjelpe oss å reflektere over hva det er som skaper de gode samtalene. Sitt gjerne sammen i en gruppe og del erfaringer om dette.

Spørsmålene er hentet fra Per Ove Malmins hefte ”Disippeltrening, tro og hverdag”.

Spørsmål til samtale

1. Hva er viktige forutsetninger for en god samtale i en liten gruppe?

  • Tillit og at man kan stole på hverandre.
  • God tid, tidspunkt og sted.
  • Interesse for hva de andre sier. Være en god lytter.
  • Likeverdige samtalepartnere.
  • Gjensidig respekt.

2. Hva er typiske feil folk gjør som hindrer den gode samtalen?

  • Dominerer samtalen.
  • Negativt kroppsspråk.
  • Kommer med upassende spørsmål.
  • Skifter tema.
  • Bryter seg inn i samtalen (Hva vil det si å bryte seg inn i en god samtale?).
  • Upassende humoristiske kommentarer.
  • Manglende øyekontakt.
  • Man kommer med egne erfaringer og historier isteden for å være en god lytter (”Javel, sier du det, jeg vet også om en som opplevde det og han…” Og så dreies samtalen inn på det.).

Hvilke flere typiske feil kan nevnes her? Hva er dine «tabber» eller svakheter i denne sammenheng?

3. Hva inkluderer folk som i utgangspunktet er passive i en gruppesamtale?

  • Henvend deg til den tause med direkte spørsmål!
  • Ta på alvor og respektere det de sier!
  • Skap nødvendig trygghet i gruppen!

Hva mer? Denne lista er lengre.

4. Hva ekskluderer folk som i utgangspunktet ikke sier så mye i en gruppe?

  • Måten du møter meningene til dem du snakker med.
  • Intern prat der noen ikke henger med.
  • Snakker over hodet på folk, briljerer med kunnskap.
  • En spesiell type humor.

5. Hva er forskjellen på å være personlig og bli altfor privat i små og store settinger?

  • Personlig: Er passe nær.
  • Privat: Pøser ut og utleverer seg selv og andre. Her går grensene ulikt sted i ulik alder.
  • Kjennskap til personene bør være en faktor for hvor dypt man går.
  • Sted og situasjon bør spille inn.
  • Den som hører/lytter bør ha kjennskap til personen som forteller.

Hva er andre hensyn her?

6. Hva bygger tillit underveis i samtalen slik at den kan bli dypere underveis?

  • Å vise oppriktig interesse i samtalen.