FIRO-modellen synliggjør samspillet i arbeidsgruppen

En gruppe befinner seg alltid i et av tre hovedstadier, som kjennetegnes av gruppemedlemmenes vilje til å tilhøre gruppen, finne sin rolle og åpne seg for hverandre. I følge FIRO-modellen gjentar disse tre fasene seg så lenge gruppen består.
FIRO står for Fundamental interpersonal relations orientation og er en teori om grunnleggende mellommenneskelig relasjoner som man ofte henviser til når man snakker om hva som skjer i grupper. En amerikansk psykolog, Will Schutz, utviklet modellen når han utførte studier i den amerikanske marinen – hovedsakelig om gruppers effektivitet på stridsfartøy. Hans funn har senere blitt overført til grupper generelt.

I FIRO-modellen er det tre hovedstadier – men også noen overgangsstadier.

1. Tilhører-fasen

Tilhører-fasen er det første stadiet i en nydannet gruppes utvikling. Alle medlemmene i gruppen er ivrige til å bli aksepterte av de andre, og de tenker mye på om de virkelig vil tilhøre gruppen og hvor mye de er villige å tilpasse seg. Andre vanlige tanker er om man passer inn og hvem de andre er.
Normer i gruppen, hvordan man kommuniserer og hvilke roller man har, er fortsatt uklare.

1.b Overgangsfasen – kunstig jovialitet

Bak dette rare navnet skjuler det seg en kort pustepause, en slags hvile før den krevende rollesøkings-fasen. Deltagerne vil fortsatt gjerne være de andre til lags – samtidig som de kjenner seg allerede mer hjemme i gruppen og blir mer engasjerte i den.

2. Rollesøking-fasen

Denne fasen er den mest krevende i gruppeprosessen og tar lengst tid å gå igjennom. Nå er gruppemedlemmene ikke like stille lengre, konfrontasjoner og maktdemonstrasjoner oppstår hele tiden og uenighetene går på allmenn kunnskap, lederskap og kompetanse. Det dannes undergrupper, stemningen kan være aggressiv og man kan spørre seg hvem lederen er, hvor stor innflytelse man selv har i gruppen og hvordan ens kompetanse ivaretas.

2.b Overgangsfasen – idyll

Før det neste egentlige stadiet inntrer, ifølge FIRO-modellen, følger det en kortere fase som ofte oppleves som en befrielse. De underliggende konfliktene er synliggjort, en felles identitet for gruppen utvikles og gruppemedlemmene begynner å forstå rolle sine.

3. Åpenhetsfasen

Nå fungerer gruppen og medlemmene kan bruke energien på felles mål. Gruppemedlemmene kommer nærmere hverandre, klimaet er åpnere og det er bedre forutsetninger for å håndtere de problem som oppstår. Medlemmene i gruppen tenker på hva de andre tenker om dem, hvem som står de nærmest og hvor stor åpenhet og nærhet som er tillatt.

I følge FIRO-teorien går gruppen gradvis tilbake fra åpenhetsfasen til en ny rollesøkingsfase. Og om ikke problemene blir løst i en fase, går gruppen tilbake ett eller flere steg. At en ny person kommer inn, eller grupper slås sammen, er eksempler på ting som kan gjøre at et arbeidslag går tilbake fra åpenhet eller rollesøking til tilhører-stadiet igjen.

Også andre eksperter på gruppepsykologi og adferdsvitenskap deler inn arbeidsgruppens livssyklus på en lignende måte. Den svenske psykologen Barbro Lennéer-Axelsson snakker for eksempel om innledningsfasen, bryllupsreisen og integrasjon.