Det engelske uttrykket sier: “Sow a thought, reap an action. Sow an action, reap a habit. Sow a habit, reap a destiny.”

Fra et bibelsk perspektiv innebærer dette at det aller viktigste spørsmålet i et menneskes liv kan formuleres med ordene: Hvem gir du din tilbedelse? Hele Guds ord peker nemlig på den alvorlige sannheten at vi ikke bare blir like de vi omgås – vi blir også like den eller det vil tilber. Som det står om avgudene i Salme 115: «De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se. De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte. De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de har ikke lyd i strupen. Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.» (Sal 115, 5-8, forfatterens utheving.)

Lignende tankegang møter oss i det nye testamentet, for eksempel når Paulus snakker om hedningene med ordene om at «De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen» (Rom 1,25). Det verste som kan skje et menneske, skulle man kunne si, er at det setter sin tillit – sin grunntrygghet – til noe som er skapt i stedet for til Skaperen. Bare Gud er evig og bare han er verd å stole på i spørsmål om det evige. Om vi vender oss bort fra ham kommer vi derfor til å gå evig fortapt.

Dette innebærer også at vi som mennesker befinner oss i en kamp – en kamp om våre egne hjerter.

Det finnes mye i denne verden som forsøker å dra oss bort fra Kristus. Det finnes guder og makter, trender og ideologier. Og ikke minst like viktig: det finnes synd både i oss selv og i det samfunnet vi er en del av. I møte med alt dette må vi derfor være på vakt: Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (1 Kor 10,12).

Med dette mener jeg ikke at vi står alene i møtet med de kreftene som vil lokke oss bort fra den rene og sanne tilbedelsen. Tvert imot: vi har en mektig medhjelper i Herren selv, han som lover oss at «verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8,38-39). Men samtidig ville det være naivt å hevde at den kampen som Bibelen snakker om ikke skulle være «på ordentlig». Altfor mange eksempler viser tross alt at det finnes mange forskjellig måter vi som kristne kan skli ut av kurs på. Noen av disse vil jeg kommentere i denne og de følgende artikler.

En eneste Herre

«Hold Kristus hellig som Herre i hjertet!» (1 Pet 3,15) Apostelen Peters ord er både vakre og oppfordrende. Å holde Kristus hellig handler om å holde ham adskilt og unik- å ikke blande
ham sammen med noe annet i denne verden. I et berømt avsnitt snakker Jesus om seg selv som «veien, sannheten og livet», med tillegget om at «ingen kommer til Far uten ved meg»
(Joh 14,6). Å holde Kristus hellig i våre hjerter kan i praksis sies å handle om akkurat dette; å la ham være den han sier at han er også i våre egne liv.

En direkte konsekvens av dette er at et sant disippelskap må inneholde også et element av lydighet. Vi kan ikke holde Jesus hellig uten å ta det Bibelen beskriver som hans vilje på alvor.
I samme kapittel i Johannesevangeliet sier Jesus: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud» (Joh 14, 15). Og akkurat sånn er det: det udelte hjertets tilbedelse – der vi i alt lar
Jesus være vår Herre- får som konsekvens at vi gjør alt som står i vår makt for å behage ham med våre liv. At vi uttrykker vår kjærlighet til Kristus gjennom å gjøre det som han har sagt til
oss.

Dette betyr ikke at vi skal fortjene Guds nåde og velsignelse gjennom denne lydigheten. «Vi elsker fordi han elsket oss først», skriver Johannes (1 Joh 4,19). Det betyr heller ikke at
lydigheten er noe som kommer til å skje ene og alene i vår egen kraft. «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje» (Fil 2, 13). Men i
lengden blir det allikevel umulig å ha Jesus som vår Herre, samtidig som vi behandler han som noe helt annet – for eksempel som løpegutt, eller kanskje som en «Gud» som vi
annenhver gang tar på alvor og annenhver gang blåser fullstendig i. For å parafrasere et sitat av C. S. Lewis: «Om Jesus ikke får være Herre over alt, kommer han snart ikke til å få være
Herre i det hele tatt.»

Å konfrontere vårt indre mørke

Hånd i hånd med denne undervisningen går et stort antall oppfordringer i Skriften om å ikke bagatellisere vår personlige synd. Uttrykt på en annen måte: En av de beste måtene å bevare våre hjerter på er å innse at vi faktisk ikke er så rene som vi burde være! «Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes», skriver profeten Jeremia (Jer 17,9). Og Jesus sier selv: «fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet» (Mark 7,21-22).

I praksis innebærer dette at selv om vår målsetning er å bevare våre hjerter rene, er det bare når vi holder oss til Kristus som vi kan stå så rene for han som vi burde. Men akkurat dette faktum kan samtidig få sette oss på sporet til å på nytt få overgi oss til Herren. Bare hos han finnes redningen. Bare hos han finnes renheten. Bare hos han kan våre hjerter og våre tanker få den beskyttelsen som de trenger (jfr. Fil 4,7).

Eller sagt med ordene i Salme 130: «hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg» (Sal 130, 4).

Innsikten om vår egen synd vekker gudsfrykten til liv.

Derfor er det også nyttig å iblant bli konfrontert med sitt indre mørke. Syndens nærvær i våre liv hjelper oss å forstå hvorfor vi har så desperat behov for Kristus!

Det klare øyet

I Bergprekenen sier Jesus: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon» (Matt 6, 19-24).

Spørsmålet om Gud og mammon vil jeg komme tilbake til i en egen artikkel. Men i hele dette avsnittet er det tydelig at Jesus på ulike måter vil hjelpe oss som tror på han å bevare våre hjerter. «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være», sier han. Og: «om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke.»

Enda en gang kan man altså si at vi blir minnet om hva som konkret står på spill. «Ingen kan tjene to herrer.» Men Jesus peker også på en konkret måte å unnvike denne faren – nemlig gjennom å holde vårt øye klart. Slik som jeg tolker dette innebærer det at vi ikke skal la våre egne eller andre menneskers vurdering stille seg i veien for hva vår Mester har sagt inn i våre liv.

Den beste måten å holde våre øyne klare på blir av denne grunn å lese Guds ord ofte. Å omgås med Bibelens tekster er som å «vaske sine øyne» med Guds sannhet. Når vi lese Guds ord får vi  perspektiv på det som vi leser eller ser eller hører i storsamfunnet. Vi får verktøy for å gjennomskue «tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud», for isteden kunne ta «hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10,4-5). Lik den blinde mannen ved Siloadammen får vi vasket våre øyne, slik at vi kan begynne å se denne verden med samme blikk som Jesus selv har (jfr. Joh 9).

Med dette som bakgrunn kan faktisk vår personlige bibellesning beskrives som en form for åndelig krigføring. Guds ord driver løgnene og tåken på flukt. Og bare den som er kjent med sin Bibel kan gjennomskue løgnens far når han vil dra oss bort fra tilliten til Kristus. I likhet med Jesus selv kan vi si til den onde: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet…» (Matt 4,10).

Ærlighet

En annen side av å slippe inn Guds lys i våre liv har med vår ærlighet å gjøre. Jo mer vi kan være oss selv foran Herren, desto lettere blir det for oss å bevare våre egne hjerter. Og omvendt: jo mer vi gjør oss til for Gud, eller jo mer vi faller inn i religiøse mønster uten å ha «dekning» for denne oppførselen i våre hjerter, desto vanskeligere blir det for oss å leve nært Jesus i hverdagen.

Det er mye som kan stille seg i veien for vår egen ærlighet.

• Det kan handle om forventninger og krav fra våre omgivelser som vi ikke er bekvemme med,
  men som vi allikevel velger å underordne oss.
• Det kan handle om våre egne doble motiv.
• Det kan handle om meninger vi vet at vi burde ha, men som vi allikevel ikke egentlig har
  noen virkelig forståelse for.
• Det kan handle om tvil som vi bærer på, men som vi ikke våger å fortelle om til noen andre.

Problemet med alle disse tingene er at de får oss til å skjule oss både for andre og for Gud. I stedet for å være oss selv tar vi på oss masker, og det oppstår en enda bredere kløft mellom hva vi  innerst inne tenker og mener, og hva vi kommuniserer til de vi har rundt oss.

Løsningen på dette er neppe å vende ryggen til verken kirken eller de bibelske vurderingene. Derimot trenger vi å gi oss selv tid: tid til å reflektere, slik at vi vet hvorfor vi tror det vi tror. Tid til å  modnes, slik at vi ikke sier og gjør ting som vi ikke har noen dekning for i våre egne liv. Tid til å leges, slik at vi ikke lar våre indre sår gjøre oss avhengige av andre menneskers bekreftelse.

Ikke minst er det av stor betydning at vi som ledere bevarer vår personlige integritet. Ellers er risikoen stor for at vi i stedet for bevarede hjerter får harde hjerter- at vi rett og slett stålsetter oss i møte med våre omgivelser, på tross av at vi har mistet kontakten både med oss selv og med Gud. Ingen skal trenge å ha det sånn.

Sunne grenser

En siste ting som det kan være verdt å nevne angående kallet til å bevare våre hjerter handler om å opprettholde sunne grenser. Alt som har en verdi trenger ifølge Bibelen å bli utstyrt med noen form av beskyttelse. Derfor trenger vi også å sette grenser rundt våre hjerter.

Det kan handle om gode ordninger, som skaper rammer for det som vi vet at vi har godt av,for eksempel regelmessig bønn og bibellesning, gudstjenestebesøk og å feire nattverd.
Det kan handle om det som vi fyller sinnet vårt med, i form av syns- eller lydinntrykk som musikk, tv-program og dataspill.
Det kan handle om hvilke miljøer vi beveger oss i, og hvilke fristelser vi utsettes for der.

Apostelen Johannes skriver: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid» (1 Joh 2,15- 17). I disse ordene ligger det en advarsel, men også en stor omsorg. Johannes skriver på denne måten for at vi som kristne skal kunne bevare våre hjerter. I de neste artiklene vil jeg gi noen eksempler på hva dette kan innebære på tre av de områdene der vi mennesker ser ut til å ha størst sjanse for å falle: penger, sex og makt.

Spørsmål til videre refleksjon:

• «Hold Kristus hellig som Herre i hjertet», skiver Peter. Hvordan gjør man det?
• «Om Jesus ikke får være Herre over alt, kommer han snart ikke til å få være Herre i det hele tatt.» Er du enig i dette utsagnet? Hvilke konsekvenser vil dette kunne få i ditt eget liv?
• Å bevare sitt hjerte har også med ærlighet og integritet å gjøre. Var det et eksempel i dette avsnittet som talte spesielt til deg? Hva vil du gjøre med det?
• Mange mennesker er negative til Bibelens snakk om grenser. Hva tenker du selv? Finnes det områder i ditt liv der du kanskje trenger tydeligere grenser enn du har akkurat nå?

Bibeltekster knyttet til temaet:

• Dan 1, 8; 3,16–18; 6,10
• Sal 1; 15; 51
• Ordsp 1–4
• Matt 13,3–9; 18–23; 44–46
• Ef 6,10–18
• 1 Pet 1, 13–25
• 1 Joh 3,18–24

Videre lesning:

• De stumme bildene av Magnus Malm
• Et hjerte større enn verden av Magnus Malm
• I Jesu navn av Henri J M Nouwen
• När ingen ser dig – vem är du då? av Bill Hybels (finnes kun på svensk og engelsk)
• The Pursuit of Holiness og The Practice of Godliness av Jerry Bridges
• Tre konger av Gene Edwards
• Veier til glede av Richard Foster
• Veivisere av Magnus Malm