Bønn i grupper

Nevn noen konkrete bønneemner for hverandre. Gjerne både personlige emner og for gruppa generelt.

Be sammen for eksempel slik:

• Lederen takker for at Herren er til stede
• Lederen nevner bønneemnene ett for ett, etterfulgt av stillhet der hver ber for emnene
• La det være stille en stund
• Lederen avslutter med bønn

Dette er en felles bønnestund men hvor man kun kan be en setning. Nevn at de som vil, kan delta såmange ganger de ønsker, men bare nevne en setning om gangen. Stillhet er bare fint.

Dette at bønnene er korte og at bønnen beveger seg fra den ene til den andre uten at noen person dominerer kalles gjerne popcornbønn og er særlig egnet for bønn i grupper.

Det er mulig å variere denne slik at man kun skal takke. Eller kun be for et tema eller en person. Hvis man ønsker å starte med å takke for så å gå over til å be for bønneemnene kan lederen lede bønnen videre fra takk til bønn ved for eksempel å si: «Takk Jesus for at vi kan komme til deg både med takk og det vi ønsker at du skal hjelpe oss med. Nå har vi lyst til å komme til deg med våre bønneemner.» Deretter kan popcorn-runden på bønneemner starte.

Alle får et takke- eller bønneemne fra den som sitter til høyre for seg. Gi den enkelte tid til åfinne ut hva han eller hun vil nevne. Alle ber for den ene som en har fått bønneemnene fra. Lederen begynner og modellerer for fellesskapet.

Det kan også være fint å oppfordre den enkelte til å ta med seg bønneemnet hjem og be for den samme personen fram til neste samling.

En variasjon kan være å danne en ring og at den som ønsker å bli bedt for kan sette seg i midten av ringen. En kan på forhånd avklare om man ønsker å legge hender på vedkommende eller ikke. Så kan man be høyt eller stille (man kan for eksempel si at alle skal be stille) for personen. Så avslutter lederen bønnen for eksempel ved å si: “Herrenvelsigne deg og bevare deg … (eventuelt med navn)”.(Lederen kan alliere seg med en annen i gruppa om å lede når lederen selv setter seg i midten.)
Når det ikke lenger er noen som setter seg ned i midten av ringen avsluttes bønnen ved at lederen ber en avslutningsbønn.

Alle sitter i en ring og holder hverandre i hendene. Bønnen starter et sted og vedkommende ber høyt eller lavt og kniper sidemannen i hendene når man er ferdig. På den måten kan man bruke tid i stille bønn hvis man ikke ønsker å be høyt og så sende den videre når man er ferdig. Denne bønnen går an å gjøre både når man ønsker å be for hverandre (be for eksempel for den som sitter til høyre for en) eller bruke bønneemner.
Dette kan også være en god bønn å bruke om ikke alle i gruppa ber høyt. Ved denne formen skiller man ikke på tiden som brukes på dem som ber høyt og dem som ber lavt.

Lederen spør om bønneemner. Alle i gruppa er fri til å be høyt eller lavt uten noen restriksjoner på lengde eller emne. Lederen avslutter bønnen.

Noen ganger kan det være fint å låne ord som andre har skrevet som en del av bønnelivet vårt. Dette kan også gjøres i grupper. Her kan man bruke noen av de utallige bønnene formulert i Bibelen eller fra bønnebøker (for eksempel fra de første kristne).
Man kan dele ut en bønn til hver av dem i gruppa til å lese/be høyt, eller man kan dele ut en eller flere setninger av samme bønn.

Alt for ofte blir bønnene våre kun preget av våre ord og ønsker til Gud. Vi glemmer at bønn er en toveis kommunikasjon med Gud. Bruk derfor tid til å bare være stille sammen som gruppe og lytt til Den hellige ånd og spør Han om det er noe Han ønsker å fortelle dere. Dette er mulig å gjøre dette hver gang i slutten av en bønnestund. I stedet for å avslutte bønnen kan lederen for eksempel be kort på vegne av alle om at Gud må møte hver enkelt og snakke til dere. Så kan dere være stille i tre minutter og bare lytte.
Når så de tre minuttene er gått avslutter lederen. I etterkant av bønnen kan det være fint å åpne for at man kan dele det man opplevde Gud minnet om. I starten kan det være ubehagelig med denne stillheten og spørsmålet om det var noen som opplevde at de hørte noe eller fikk et inntrykk. Men etter noen ganger vil dette ikke føles unaturlig, men heller en god måte å ta på alvor at vi har med en overnaturlig Gud å gjøre; en Gud som ønsker å møte oss og tale til oss.

I Bibelen står det veldig mange fine bønner som er gode å bruke i mange av livets sammenhenger. Jesus selv brukte Salmenes bok som bønnebok, der er det mye inspirasjon å hente. Paulus har skrevet noen bønner som er fine å bruke i gruppesamlinger der man ber for hverandre.

Et eksempel er Efeserbrevet 1, vers 15 – 23; fyll gjerne inn ditt eget navn, eller navnet på den du ber for.

«Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.»