Forbønn

En forbeder er en bekjennende kristen som ber for sin neste. Forbønn er å bære et annet menneske frem for nådens trone – til Jesus.

• Mark 2,3-5: De bar den lamme til Jesus – la til rette for at han kom i kontakt med Jesus.
• Gal 6,2: Bær hverandres byrder
• Jak 5,16: Be for hverandre

En forbeders oppgave er først og fremst:

• Å lytte til den som søker forbønn, slik at personen får sagt det en ønsker å si.
• Møte den som søker forbønn med omsorg og respekt.
• Be for den som søker forbønn

Hva skal du som forbeder spørre om i forkant av bønnen?            

Vi trenger ikke å vite mye om en person for å be, men noe må du spørre om dersom det ikke blir fortalt deg uoppfordret.

• Fornavn
• Hva han/hun særlig ønsker forbønn for
• Dersom personen har mye en ønsker å samtale om, skal du frimodig lede personen til en sjelesørger om han/hun ønsker det.

Når du ber for noen:

• Bruk personens navn i bønnen. Å bli husket på navn er godt for alle mennesker.
• Du trenger ikke bruke mange ord i bønnen. Bruk gjerne de samme ordene som ble fortalt deg slik at det er gjenkjennbart for personen.
• Om du ikke husker alt som ble fortalt deg kan du trygt før bønnen gjenta det du oppfattet og få en bekreftelse på at det er dette hsan/hun ønsker forbønn for.
• Ta deg i vare for å be om noe du ikke har blitt bedt om å be for. Det kan kjennes krenkende.
• Ikke alle ønsker å bli lagt hendene på når de blir bedt for. Vær obs på det.

En forbønnshandling kan gjerne avsluttes med velsignelsen: “Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen”.

Sjelesorg

Sjelesorg er å gi hjelp til å ha det rett med Gud, sine medmennesker og seg selv. I sjelesorgen kan personen som søker sjelesorg få hjelp til å lesse av noen byrder ved å sette ord på utfordringer og problemer. Likeledes kan en sjelesørger være med å bære noen av de byrdene en ikke blir kvitt.

Tillit er et ord i sjelesorgen. At et annet menneske viser deg sin tillit ved å ville samtale med deg og forteller biter fra sin historie: opplevelser, glede, sorg og utfordringer fra sitt liv, den tilliten skal en ta på alvor og vise seg tilliten verdig.

En sjelesørger er glad i mennesker og har et ønske om at den som søker sjelesorg skal komme i et rett forhold til Gud, medmennesker og seg selv. En som vil utvikle seg som sjelesørger bør selv gå i sjelesorg. Om sjelesørger ikke selv våger å åpne seg for et medmenneske, kan det bli utfordrende å lytte til hva andre forteller. En kan «møte seg selv i døra» og miste fokus på den en samtaler med.

Det helt grunnleggende:

Som sjelesørger må en kunne identifisere hva som er problemet. Om ikke vil problemet kunne bli større for den som søker sjelesorg. Derfor er det viktig å vite hva vi kan gjøre og samtidig være sikre på at vi ikke gjør noe feil.

• Vi kan møte mennesker med respekt, omsorg og varme. Mange som søker sjelesorg har liten respekt for seg selv, og da er det viktig at sjelesørger viser dem respekt ved å ta dem på alvor.
• Vi kan lytte – lytte aktivt. Vær ikke sikker på at du har hørt rett før du får det bekreftet av den andre. Vi lytter med den bakgrunn og erfaringer vi selv har. Gjenta det du har hørt og spør om det stemmer. Det skaper tillit. Det skjer noe når en blir lyttet til. At en kan sette ord på sine tanker og opplevelser kan føre til at en ser sin situasjon i et annet lys.
• Vi kan be. Ikke be sammen med noen uten at den andre ønsker det. Som sjelesørger kan og skal du ha et bedende sinn og vite at Gud er der i samtalen.
• Vær forsiktig med å gi råd. Still åpne spørsmål som innledes med «Hva?», «Hvordan?», «Hvem?» og «Når».
• Unngå å fortelle den som søker sjelesorg om lignende historier som den du blir fortalt. Ingen er like eller reagerer akkurat likt i situasjoner. Vi er alle unike.

Det skjer noe når en forteller en annen person om livet og utfordringene sine. Ofte kan en da se andre sammenhenger i sin historie enn før. Ved å fortelle eller sette ord på sin livshistorie gjør det at en bedre forstår seg selv og sine reaksjoner. For å bli en god sjelesørger må en øve. Så vær frimodig lyttende i møte med den som søker sjelesorg hos deg.