Det finnes flere grunner til at disse ordene treffer oss. Først og fremst er jo Jesus veldig skarp. Slik han formulerer det, finnes det jo i praksis ingen middelvei. Det er alt eller ingenting, enten-eller, som gjelder.

Men også selve temaet Jesus tar opp er utfordrende. Penger er jo ikke akkurat en perifer del av livene våre. Vi som bor i Norden er dessuten ekstremt privilegerte når det gjelder det materielle. Både som nordmenn og svensker tilhører vi de rikeste landene i verden.

Skal vi være ærlige, kan vi også gi ganske mange eksempler på hvordan pengene har fått negative effekter på vår egen eller andre menneskers åndelige helse. Kanskje kjenner vi til mennesker som i tenårene var hengivne kristne, men som et sted i 20-årene ble sugd opp av karriere og av det vi i Sverige kaller middelklassedrømmen om ”villa, volvo og vovve”, og som virker å være så sentralt i manges liv her i Norden. Altså akkurat som i Jesu lignelse om såmannen, der såkornet er et bilde på Guds ord: ”Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet, men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.” (Mark 4,18-19).

Av disse ordene skjønner vi også at det er en sammenheng mellom hvordan vi forholder oss til penger og det litt større tema vårt om å bevare våre hjerter. Det Jesus sier er jo at ”dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting” kan ha en direkte og svært negativ innvirkning på vår åndelige helse. At vi kan bli så ett med et system – en måte å tenke og prioritere på – at vi til slutt mister retningen og begynner å tjene avguden som går under betegnelsen ”mammon”.

Ut fra dette tenker jeg at det første spørsmålet vi bør stille må bli:

”Hvordan kan vi stille diagnose på våre liv, slik at vi om mulig skal kunne oppdage om det er der vi er på vei til å havne?”

Dermed er vi i praksis også inne på det spørsmålet som har med Gud og vår egen tilbedelse å gjøre. Martin Luther skrev i sin forklaring til det første budet: ”En Gud kalles det som man venter seg alt godt av, og som man i all nød tar sin tilflukt til. Å ha en Gud er altså ikke noe annet enn av hjertet å tro og stole på ham. […] Det du fester ditt hjerte til og stoler på, sier jeg, er i virkeligheten din Gud.”

Med dette som utgangspunkt blir spørsmålet: Hva er det som tar denne plassen i livene våre? Er pengene våre tjenere, eller er de vår herre? Har vi vårt håp til Jesus, eller til pensjonsforsikringen vår?

Svaret på disse og lignende spørsmål kan få konsekvenser for ikke bare her og nå, men også for evigheten.

Et spørsmål om drivkraft

Selv i Det nye testamentets brev kommer forfatterne inn på disse temaene. Paulus kan for eksempel skrive: ”Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser” (1 Tim 6,9-10).

Vi skal merke oss at Paulus ikke sier at det er pengene våre i seg selv som er problemet. I stedet snakker han om ”de som vil bli rike”, og om kjærligheten til penger som ”roten til alt vondt”. Det viktigste vi trenger å forholde oss til er altså selve drivkraften. Om drivkraften er rett, trenger ikke pengene være noe stort problem. Om drivkraften er feil, har vi derimot all grunn til bekymring.

Det er verdt å notere seg at det Paulus tar opp kan være akkurat like sant uavhengig av hvor mye penger vi faktisk har. Man kan jo være like besatt av tanken på å bli rik(ere) – like forelsket i de materialistiske tingen – uansett om man er fattig eller rik.

Ingen mennesker står altså fri fra det som er Mammons fristelse. Og nettopp derfor kan det være nødvendig å ta noen forholdsregler når det kommer både til holdningene og til de praktiske handlingene våre.

Nøysomhet

Den første holdningen vi trenger å dyrke er den som handler om nøysomhet. Å ganske enkelt ikke la begjæret etter mer være det som driver oss – men takknemlighet for det vi allerede har. ”Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning,” skriver Paulus, ”For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det” (1 Tim 6,6-8). Slik viser han en holdning som ligger langt unna den som dominerer i den vestlige kulturen i dag. Men det er samtidig en velprøvd holdning, og den fører mye velsignelse med seg.

Forvalterskap

Å dyrke nøysomhet og takknemlighet trenger ikke å være det samme som å bare slå seg til ro. Som mennesker er vi kalt til å utvikle og skape, og selv i spørsmålet om penger er vi kalt til å få så god avkastning som mulig – så lenge vi holder fast ved de prinsippene vi har med oss fra Guds ord. Heller ikke her er det altså pengene i seg selv som er problemet, men hvilken holdning det er som driver oss. Til Guds ære får vi gjøre hva vi kan for at livene våre skal gi så god ”avkastning” som mulig. Det er neppe tilfeldig at Jesus henter bildespråket fra økonomiens verden når han snakker om kallet vårt til å forvalte tiden, ressursene og gavene våre til hans ære (se Luk 19,11-27; Matt 11,14-30).

Sjenerøsitet

Vekkelsespredikanten John Wesley skal ved et tilfelle ha sagt: ”Siden dere, på rett vis, har tjent alt dere kan og spart alt dere kan – på tross av natur og det som er vanlig og verdslig klokhet: gi bort alt dere kan.” Med denne formuleringen satte han ord på en genuin kristen måte å forholde seg til penger på. Paulus skriver i kollekttalen til forsamlingen i Korint: ”Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom” (2 Kor 8,9). Møtet med Guds nåde er noe som kan oppmuntre oss alle til å gi. Bare på den måten kan vi gjenspeile Jesu sinnelag med vår økonomi.

En ”overflytende” givertjeneste

Når vi gir, skal vi ikke bare gi av vår overflod. I stedet skal vi gi ”overflytende”! Med dette menes at det finnes et stort poeng med at det faktisk ”kjennes” når vi gir. Jesus snakker om dette når han roser den fattige enken. De rike ”ga alle av sin overflod,” sier han, ”men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av” (Mark 12,44). På den måten får hun også fungere som et forbilde for kristne gjennom alle tider. Personlig liker jeg faktisk å tenke på min givertjeneste som en slags åndelig krigføring. Bare gjennom at det er merkbart for økonomien min, blir det en måte å minne meg på – og krige mot – mammons grep om mitt eget hjerte. Selv apostelen Paulus kan derfor snakke om givertjenesten på denne måten. Og i sammenheng med dette får han også formidle et løfte: ”Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning” (2 Kor 9,8).

Enkel livsstil

Gjennom hele kirkens historie har en konkret konsekvens av dette budskapet vært kallet til en enkel livsstil. På mange måter kan man si at det er dette som i det store og hele oppsummerer Bibelens tale om penger og givertjeneste. En enkel livsstil er ganske enkelt det livet som blir konsekvensen av nøysomhet, forvalterskap, sjenerøsitet og en ”overflytende” givertjeneste. Men en enkel livsstil er også ment å være et rikt liv. Som et ordtak sier: ”Den som kan være takknemlig for lite, har mye å være takknemlig for”.

Det er viktig å notere seg at en enkel livsstil ikke trenger å bety det samme som et liv i utilstrekkelighet. Heller ikke trenger det å stå i motsetning til iblant å kunne unne seg litt ekstra i hverdagen. Det det derimot handler om, er at den setter opp en tydelig grense mellom behov og begjær, mellom nøysomhet og gjerrighet.

På den måten kan man nok også si at en enkel livsstil tilbyr oss en åndelig livsforsikring. En enkel livsstil med Jesus som forbilde er ganske enkelt en av de beste måtene å bevare våre hjerter på!

Spørsmål for videre refleksjon:

• Hvordan treffer Jesu ord om Gud og mammon i ditt eget liv?
• Jesus advarer not å la ” dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting” kommer inn og kveler hans ord i livene våre. Har du selv noen erfaringer av hvordan dette kan skje?
• Hvordan reagerer du på begrep som nøysomhet, forvalterskap, sjenerøsitet og en ”overflytende” givertjeneste?
• Kunne en enklere livsstil kunne fungere som ”åndelig livsforsikring” også i ditt eget liv? Hvorfor/hvorfor ikke?

Bibeltekster som handler om dette temaet

• Matt 6,24–34
• Luk 16,10–13
• Apg 2,42–47; 4,32–37
• 2 Kor 8–9
• 1 Tim 6,3–21
• Jak 4,13–5,6

For videre lesning:

• Richard Foster: Freedom of Simplicity – Finding Harmony in a Complex World
• Richard Foster: Money, Sex and Power
• Olof Edsinger: Välsignat givande