”Hjelperen” er altså en benevnelse Jesus bruker om Den hellige ånd, og det er et navn på Gud som har vært til oppmuntring for millioner av kristne opp gjennom
århundrene. Den hellige ånd har kommet hit til jorda for å være vår Hjelper – tenk hvilken nåde!

Samtidig kan man stille seg spørsmålet om hva dette egentlig innebærer. Og som vi hørte i undervisningsfilmen, kan det bety flere ting. Her vil jeg fokusere på det enkle, men veldig utfordrende faktum at vi som kristne er i desperat behov etter Den hellige ånd – uansett hvordan vi selv opplever situasjonen vår. Som Jesus sier i kapittel 15 i samme tale: ”Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.” (Joh 15,4). Det er mye vi som mennesker ikke kan klare uten Guds hjelp. For det første er jo hele våre liv en Guds gave. Alt vi er og alt vi har kan beskrives som gaver fra Herren selv – gaver vi har blitt kalt til å forvalte til hans ære. Faktum er at om Gud i et eneste sekund hadde tatt bort sin opprinnelige livspust fra oss (se 1 Mos 2,7), ville vi alle dødd på flekken!

Men det er også mye annet Bibelen sier at det bare er Gud som kan gjøre. For eksempel er Gud den eneste som kan:

• gjøre mennesker kristne (se Joh 6,44)
• bygge sin forsamling (se 1 Kor 3,6)
• utruste oss med Åndens gaver (se 1 Kor 12,11)
• hellige oss og gjøre oss mer lik Jesus (se 2 Kor 3,18)
• åpenbare dybden i Gud og evangeliet for oss (se 1 Kor 2,6-16)

Ja, faktum er at Gud ønsker å ha initiativet selv når det gjelden gjerningene våre generelt. ”For vi er hans verk,” skriver Paulus, ”skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem” (Ef 2,10).

Et tilbud – men òg en nødvendighet

Dette får konsekvenser både for hvordan vi ser på oss selv og for hvordan vi ser på tjenesten vår for Gud. For det det betyr er nemlig at Åndens funksjon som Hjelper ikke
bare er et fantastisk tilbud – den er også en nødvendighet hvis det vi gjør skal få en varig effekt. Om det skal ha en verdi også for evigheten.
Jesus forklarer dette videre i lignelsen om det sanne vintreet: ”Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler” (Joh 15,5-8).

Som Jesus påpeker er det livet vi er kalt til, et liv i bønn. I lignelsen om vintreet kan vi si at det kommer frem et mønster som ser slik ut:

• Når vi blir i Jesus – når vi i bønn, bibellesing og kristent fellesskap søker oss nærmere vår Frelser – da kommer vi til å oppfatte hans veiledning.
• Når vi har fått hans vilje åpenbart for oss, kan vi både be og handle i samsvar med denne.
• Når vi ber i samsvar med det som er Guds vilje, kommer vi til å få svar – vi kommer til å gå i gjerninger Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Alt dette er ifølge Det nye testamentet mulig takket være Den hellige ånd. Å lære oss å oppfatte Åndens nærvær i vår hverdag, er en viktig del av det eventyret som det kristne livet er tenkt å være. Dette nærværet konkretiseres for en stor del gjennom Guds skrevne ord, men min personlige overbevisning er at Gud også vil utvikle en mer
personlig dialog med hvert og ett av sine barn. Noen kapitler tidligere i Johannesevangeliet sammenligner Jesus disiplene sine med sauer, og han sier at ”sauene hører
stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans” (Joh 10,3-4).

Når jeg tenker på Den hellige ånd som vår Hjelper, ser jeg derfor også for meg et bilde av hvordan Gud gjennom sin Ånd ”fører oss ved hånden” for på den måten å lede oss
fremover i livet. Han gjør det både på sitt eget initiativ og som et svar på våre bønner. Ja, faktum er at han selv bor i våre hjerter blant annet for å be for oss alle, vi som tilhører ham. Med Paulus’ ord: ”På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje” (Rom 8,26-27).

Å la Guds Ånd få mer av oss

Som avslutning vil jeg derfor også komme med en utfordring, og det er å gi Den hellige ånd så stort rom i livene våre som mulig. Alle mennesker som tror på Jesus har ifølge Bibelen fått Den hellige ånds gave. ”Ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd” (1 Kor 12,3). Spørsmålet er altså ikke om vi har Den hellige ånd eller ikke. Derimot trenger vi alle å gi Den hellige ånd – vår Hjelper – muligheten til å få mer av oss. Vi trenger å la ham påvirke måten vi tenker, snakker, handler og prioriterer på.

En viktig prioritering for alle Guds barn må derfor være å gi tid til Gud i bønn, bibellesing og kristent fellesskap. Men vi kan også trenge å koble denne sannheten enda mer spesifikt til vår kristne tjeneste. Det kan handle om sånt som:

• å starte hver dag med en stund med bønn og bibellesing, der vi aktivt ber Gud om å forberede hjertene våre på hvordan han vil bruke oss gjennom dagen som ligger foran.
• at vi legger merke til sånt som kan være Den hellige ånd som stille hvisker i vårt indre – for eksempel en impuls til å prate med en viss person, å ta en viss telefonsamtale, å gå en litt annen vei til skolen eller jobben enn det vi hadde tenkt… for å se hva som skjer da.
• å innrette vår kristne tjeneste slik at vi aldri legger noen store planer uten først å ta tid i bønn, der vi gir Gud en ærlig sjanse til å tale til oss om hva som akkurat nå ligger ham på hjertet.

Den hellige ånd vil virkelig være vår Hjelper, og jo mer vi lar ham være det, jo større muligheter kommer vi også til å bli overrasket over Guds nærvær i livene våre. ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere,” skriver Jakob (Jak 4,8). Og uansett hva vi gjør med denne sannheten kan vi være sikre på at Gud selv vil være der for oss. ”Jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann (eller Hjelper), som skal være hos dere for alltid,” sier Jesus i sin avskjedstale (Joh 14,16). I dag lever vi i oppfyllelsen av denne bønnen!

Spørsmål til videre refleksjon:

• Jesus bruker en stor del av avskjedstalen sin på å snakke om Den hellige ånd.
  Hvorfor tror du han gjorde det?
• Pleier du selv å vende deg direkte til Ånden når du ber? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Den hellige ånds funksjon som Hjelper er ikke bare et fantastisk tilbud – det er også en nødvendighet. Hvilke konsekvenser har dette i ditt liv? Og hvilke konsekvenser kunne det fått?
• Hvordan kan Ånden få en større plass i ditt eget liv?

Bibeltekster som handler om temaet:

• Luk 11,11–13
• Joh 10,1–30
• Joh 14–16
• Apg 2
• Rom 8
• 1 Kor 12,1–11

For videre lesning:

Kjennetegn av Magnus Malm
For travelt til ikke å be: om å roe seg ned for å være sammen med Gud av Bill Hybels
Surprised by the Power of the Spirit av Jack Deere
Surprised by the Voice of God av Jack Deere